what`s happening?

Det er så vanskelig. Jeg føler at jeg holder på å bli..."gal". Eller miste grepet liksom. Type helt. Når verden plutselig blir tåkelagt. Jeg blir nummen. Jeg ser at folk snakker, men jeg hører ikke ordene. Jeg ser alt omkring meg som en film. Og jeg er med, men likevel ikke med. For jeg ser jo på den.
Det er slik timene går. Forsvinner. Plutselig har det gått en hel dag.

Etterpå blir jeg så flau. For at jeg tydelig ikke har vært "tilstede". Jeg føler meg dum, som ikke har fått med meg ting. Og hvis noen spør meg hva jeg har gjort, selv for noen timer siden, så aner jeg ikke. Hjernen min jobber febrilsk, men jeg kan bare ikke huske. Det er som å få jernteppe på eksamen liksom.

Så, holder jeg på å bli sprø liksom eller hva er det skjer med meg?

Jeg kan ikke sette fingeren på en ting eller hendelse eller noe som setter i gang dette her. Men det skjer svært ofte før, under eller rett etter samtale-behandling.
Jeg får også innimellom merkelige prikkinger i spesielt hendene, og jeg har opplevd å kjøre bil der jeg måtte stanse fordi alle omgivelsene, fargene, eller konturene, liksom sklei over i hverandre. Jeg følte jeg var drita full, uten å ha rørt en dråpe. Skremmende.

Jeg skulle ønske noen kunne forklare meg hva det er som skjer med meg. For disse "hendelsene" er skikkelig creapy. Jeg blir redd, og jeg blir redd for når det skal komme igjen.